Innvollsorm

Den beste måten å kontrollere innvollsorm på, er å sørge for at hønsene er friske og i god form. 
Dersom en må ty til ormekur, skal en være klar over at gjentatt bruk av slike midler kan føre til at innvollsormene opparbeider immunitet mot medisinen. 
En bør derfor skifte medikament etter en tid.
Vær også oppmerksom på at kjøtt og egg av medisinerte dyr oftest ikke kan brukes til mat før etter en viss periode. 

Det finnes flere sorter innvollsorm som går på fjærfe, de deles i hovedgruppene rundorm og flatorm, hvorav stor rundorm er den mest vanlige.
 

Rundorm

Det finnes flere sorter rundorm, de fleste er trådlignende, lange og tynne.

Stor rundorm er den mest vanlige  hos fjærfe . Den kan bli opp til 9 cm lang, og er stor nok til å bli sett uten forstørrelsesglass. En sjelden gang kan de "gå seg vill " inne i høna, og bli fanget i et egg.
Finnes det en slik rundorm i et egg, vil den bli sett hvis du lyser egget.

Tegn på angrep av rundorm kan være blekhet, slapphet, vekttap, langsom vekst og diaré. I alvorlige tilfeller kan innvollene tettes helt av orm, og dyret dør. 
I kombinasjon med en annen sykdom, for eksempel koksidiose eller bronkitt, kan også situasjonen bli kritisk.
Tyngre raser er mer motstandsdyktig enn lettere raser, og høns over 3 måneder er mer motstandsdyktig enn yngre. 

Det finnes mange flere typer rundorm, noen er for små til å bli sett med bare øyet. De kan angripe de fleste av hønsekroppens organer, men heldigvis er ikke alle disse  vanlige i våre strøk av verden.
 

Hjem